Loading ...
Hei.
Tenkte jeg skulle prøve å si noe om disse kapittelene som du nå kan lese. Det som må sies er at den er skrivd som en hyllest til mange av mine venner. Jeg har prøvd å nedskrive hendelser som har hendt i min nærhet. Det er mange fler kapittler, men jeg har tenkt å legge ut litt om gangen.
Alt hendte mellom 1994 og 1998. Fire merkelige år. Jeg vet det er flere ting jeg skal legge til, men alt til sin tid. Jeg har prøvd å gjenfortelle alt slik det skjedde, men tiden skraper på hukomelsen så jeg skriver det sånn jeg husker det. Til alle som er blitt omtalt, selv om det er under andre navn, takk for fire morsome år.
Jeg begynte på dette i 1997, og fortsatte fram til ca. 1999. Nå har jeg altså funnet det igjen, og skal prøve å fullføre alt som mangler. Desverre er det mange som er omtalt her som jeg ikke har sett siden, alle går jo sine egne veier og blir voksne. Men jeg håper at hver gang vi møtes, så husker vi årene vi opplevde sammen.
En god venn av meg sier bestandig at når vi møtes så begynner jeg å mimre over gårsdagen. Han har som regel rett. Jeg tror derfor at hvis jeg får skrivd alt ned så slipper jeg å mimre, men kan lese om fire gode år som alltid kommer til å være spesielle. Jeg tror at jeg bruker dette som en slags terapi på å finne ut hvem jeg egentlig er. Jeg tror det blir feil å si at jeg ikke har lyst til å fortelle denne historien til andre, men jeg blir nok ikke lei meg om ingen leser den. Jeg vet ihvertfall selv at jeg har satt ord til min historie som alltid kommer til å være der. Et lite innslag om livet i en by ved navn Skien.
En veldig stor takk, til en person som jeg vil kalle min aller beste venn. En person som lærte meg om musikk, og som jeg tenker på hver dag.
Takk Morrison, vi snakkes.
Marchus
ENDA EN MORGEN
The was the darkest night,
There was no moon in sight.
You know the stars ain’t shining
`Cause the sky’s too tight.
”FRANK ZAPPA”
Man kan drikke uten å ha det gøy. Tankene slår hardt mot innsiden av øyelokkene, og kroppen virker helt uten vilje til å gjøre noe som helst. Ja, ja så er det endelig morra. Kan tru jeg sliter med hodet mitt i dag. Gårsdagen var meget god. Vel, sikker er jeg vel ikke, men slik som klærne mine ser ut, så trur jeg at jeg hadde det kult. Leiligheten ser helt bomba ut. Tomme flasker, sneiper som på en eller annen måte klarer å lande utenfor de hundre askebegrene som står på bordet, halvspiste hamburgere og pølser. Det var ingen her når jeg våkna, men tilstanden tilsier at mer enn et legeme gjorde det legemer gjør når det er stengt i resten av byen. De reiser dit hvor det er åpent, og roter.
Må ha noe å drekke på. Stua er helt ommøblert. Alt i fra potteplanter til cd`er er flyttet fra orginalstedet til steder der ting egentlig ikke skal være. Faen i helvete, hvem har lagt den cd’en i dass? Ingen svarer på det enkle spørsmålet ,så jeg fortsetter med mitt, noe som tilsvarer å pisse videre på cd’en til jeg er ferdig for så å ta’n opp, og slenge den i vasken. Blir sikkert rein.
Hue lager sitt eget big bang, og magan mener at det er på tide å prate med noen høyere makter omringet av porselen. På vei til dassen igjen blir jeg stående å beundre meg selv i speilet. Vel, beundre er vel ikke akkurat ordet jeg leter etter, men noe i nærheten av undre. Trynet er grått, med lange striper og sorte poser under øynene. Øynene er kanskje de som skremmer meg mest, de er røde og hovne. Neste stopp, den store hvite telefonen.
Cola! Yes, det var noe i kjøleskapet som ikke levde sitt eget liv, og som med litt fantasi kan inneholde kullsyre. Drekk det som kan drekkes og hold kjeft.
Bare jeg kunne finne noen penger. Buksa? Hvor nå I helvete den er? Noe må jeg vel klart å spare. Tretten kroner, en bussbillett med klar melding: Fy skamme deg, alkoholiker! Ja, ja dama var kul hun, og lappen var vel mer ironisk enn gjennomsyret fakta. Nøkler, lapp med telefon nummer, en sneip og noe som sikkert har nektet flytende føde å forlate en beholder. En kork er vel ordet jeg leiter etter, men faen heller.
Får tømt i meg colasafta, og starter askebeger jakt. Nydelig syn kan jeg tenke: ikledd underbuksa, midt på stuegulvet, blant alt søppelet og hue nedi askebegeret.
-Ah!
En tynn nikotinpinne er framdrevet, og jeg har fått nok styrke til å bevege meg utenfor døra, og møte andre skremmende individer.
The Doors fyller leiligheten idet jeg går. Driter i om det bråker for naboen. Han har sin jævlige musikk og jeg har min, så den bråker den som bråke vil.
Lapp på døra, igjen. Huseieren har igjen vist sitt åsyn over min lille, men i mine øyne, koselige hule. Vel, når man ser bort fra søpla og flaskene så er leiligheten koselig. Og flaskene skaffer meg i hvertfall føde i dag. Penger ja, det hadde vært noe, har sikkert lånt noe i går også. Men noen pils fikk jeg i hvertfall bommet meg. Fryd og glede over snille mennesker som sier: Her! Øl! Kos deg!
Lever som om rik var
Selv om ingen penger har
Kjører rundt i byen og
spiser kaviar.
”RAGA ROCKERS”
Får vel stikke til et rikt individ, noe må jeg få stappa i kroppen. Og hvor er det bedre å stikke enn til Morison. Faen han ligner, er vel fornøyd med at jeg kaller’n Morison. Pils og røyk å kroppen skal være i fulle fem igjen. Jeg vil ikke akkurat kalle ham rik, men han har forståt meningen med dagen derpå. Det er kanskje ikke så langt å labbe, men jeg må passere masse hus og en barnehage. Faen som folk bråker. Hvem dag er det i dag? Etter ca. 10 minutters beinbevegelse ser jeg edens hage eller bedre sagt, den jævla svære blokka. Faen som jeg hater blokker man trenger heis for å ta seg fram i. Denne blokka er rød og høy som et helvete. Heisen kan nok ikke gå under ”ikke mannevondt fenomen” og inneholder en stol som ler av deg.
Hvem faen maler en stor og brutal blokk rød? En som liker å pine paranoide mennesker. I motsetning til andre er jeg ikke bare paranoid, men utrulig folkesky. Noe som får gangen mot heisen til å bli jævli lang, og hvorfor skulle ikke jeg treffe på et av disse blokk okkupant dyrene. Blokk mennesker, egen rase, må alltid glo på deg som om du er grunnen til all jævel skapen i verden. Greit nok, ser jo ikke ut som svigermors drøm. Jeg mener like mye hår som gleden ved å fylle ut selvangivelsen, kledd i sorte klær og trynefaktor som tilsier litt for mye øl igjen.
Igjen kommer den store skrekken. Heisen står klar til å flytte meg oppover I blokka. Heisen er liten, hudfarget og fylt med masse knotter. Og stolen som tidligere henvist til er plassert I hjørne for å berolige folk med heis frykt. Problemet er at hvis man først setter seg ned så blir man sittende helt rolig med krampetak I stolen. Kom deg ut før noe skjer. En, to, tre osv, full kontroll, bare tell etasjene. Slipp ut pusten, turen er over, men husk at du skal ned igjen. Jeg tør vedde på at heisen ler mens jeg vandrer bortover røde mursteins belagte gangen.
-Hallå, sorry hvis jeg vekte deg, men fysikken har sine plikter å ta vare på.
Morison ser ikke akkurat ut som om han har forlatt den galaksen han oppholdt seg I. Morison har I motsetning til meg funnet ut at skal man ha føde I flytende form så må man hamstre mye og begynne så fort man våkner fra forrige månereise.
-Hvor blei du a i går?
Morison smiler og labber inn I stua.
-Ja, fin hu.
-Blei det noe, eller?
-Trenger det en gang i blant når livet står på stedet hvil.
-Jeg sovna hjemme, men det har vært folk der.
-Typisk ta med noen hjem og sovne momentant.
-Vel jeg blei vel båret hjem trur jeg.
Jeg slenger legemet ned på sofaen, mens Morison er på leit mellom kjøkkenet etter alt som kan inntas slik at hjernebarken slutter å opponere.
-Er litt hekta på hu, så den delen av kvelden var vel ikke akkurat det jeg trengte.
Leitinga fungerte akkurat som den skulle, og dæven jeg er glad for det. Takk Baccus du har reddet flere dagen derpå, enn noen annen gud jeg kjenner.
-Ja takk, vin er greit.
-Røyk?
Den der trengte jeg virkelig, kroppen gleder seg og hodet er kommet til skapelsen av menneske. Noen timer til og jeg er tilbake i det tjue århundre, og like fin. Vel det er vel litt hardt tatt i, men muligheten til å føre en fornuftig samtale vil jo komme godt med ute blandt andre individer. Rus er noe dritt i de tilfellene du ikke er i et med den.
Nirvana oppnådd. Rosa elefanter, og annen nerve dritt kan bare slenge seg i veggen. Kroppen aksepterer tilskuddet av virkelighets flukt, og hode tolker ”Power to positive drinking” av Lou Reed. Trur sofaen er et bra tilflukt sted for en travel sjelbeholder.
-Si fra når du er ferdig med å leite i platene etter «den her må du bare høre» plata og sett på noe.
Morison ligger på gulvet og drar ut et hav av plater mens han skriker at den her er deg, og denne fant jeg tilfeldigvis og du kommer til å like den.
I slike stunder er jeg glad for at jeg kjenner Morison.
-Må få prøvd å dratt vårs avgårde.
Zappa. Kuult, hode faller ut igjen og leker med tonene, mens det med intens kraft prøver å lokke pupillene rundt iskallen. Bare det å dra inn tunga og lukke kjeften tar cirka en halv time.
-Vi kommer oss ikke av gårde, gjør vi vel?
-Nei trudde ikke det heller, men så sparer jeg jo de pengene.
Morison svarer ikke, men spørsmålet var vel heller en lykkelig ide om å ikke flytte seg.
Kroppslig føde hadde vært gjennomført godt akkurat nå. Ete kick. To flak potetgull, og en kokos bolle.
-Sjekk her på det hullet i tapeten, kan gjemme seg inni der.
-Earth calling.
Nei vel. Ingen kontakt med spacestation.
«Aldri stol på en fyllik.» Joachim Nilsen mener igjen at verden har det bra med oss som holder humle dyrkingen utenfor statlig støtte. Feil formulert i nyttige stunder. Dritt,. Skulle sikkert si noe fornuftig, men både setningen og meningen nektet og ta seg en tur ut. Like greit fordi Morison ligger på gulvet og hyler et eller annet om at verden ikke har sans for musikk og jeg ser for meg stor mulighet for horisontal ingenting med lukte øyne.
Musikk er som føde for hjernen.
Alt blir mørkere og bevisstheten forlater meg. Slikt skulle alle hatt det bestandig, men noen må jo brygge rusen.
Jeg våkner opp om moran
Og spør meg hva som skjer.
Jeg går igjennom rommet
I fra vegg til dass til dør
Og jeg blir litt redd
Jeg blir jævli redd.
”JOKKE OG VALENTINERENE”
Ny morra, nye muligheter og faen så vondt i hue. Video høres ut som et enormt bra ide fra orakelet i delfi. Lørdag er en fin dag. Ja da vet jeg hvertfall hvilken dag det er. Av med Discovery, og inn med en video. Tank girl hyler og skriker mot meg fra videoen mens jeg febrilsk leiter etter alt som tilfeldigvis rant ut av hodet mitt i natt.
-Vi er jo bedt på voerspiel.
-Gud jeg er glad sommer’n snart er over og vi kan igjen innta et nesten normalt liv.
Verden er fylt med fyllehuer på sommerstid. Ingen har respekt for oss som virkelig ser meningene til Baccus og gleder oss over de gavene han ga til menneskeheten.
-Vi må kjøpe alkohyler før alt stenger.
Som sagt, ny dag og nye løsninger for å skaffe seg en gratis pils. Noe må man jo være flink til.
Jeg mener barndoms vennene mine er snart ferdig utdanna, MORISSON er selvstendig næringsdrivende og min forrige hybelsamboer har blitt tøffel. Han fløtta sammen med dama og vel mer trenger jeg vel ikke å si. Savnern noe jævli da, men han husker oss vel.
Mens jeg har gleden å kunne se tørst ut og kan snakke meg til en pils ekstra. Maksimalt var vel to pils og en tjuepakkning med malboro. Samtidig. Har klart tre dager på en krone, og da var vi faen meg to stykker. Ingen ville ha krona, men var veldig glade for å hjelpe til. MORISSON var på reise, så meg og Betty Davies hadde klart å innta Sitt ned, hold kjeft og glo på lava lampa i tre timer på et lokalt utested. Faen jeg er glad for å ha folk rundt meg som ikke lar meg stryke med. Noe må man gi tilbake, så lønninga varer fra kuult, til min tur til å spandere. Hæ har du penger er som regel spørsmålet før vesken renner raskt og forfriskende ned gjennom et sårt trengende spiserør.
-Få på noe musikk.
I’m glad I spent it with you.
It’s such a perfect day
LOU REED
Perfekt day. Da er vi snart på vei. Det er sangen vår, og den blir alltid spilt i forbindelse med drastiske forandringer som forflytting av legemet. Det er det jævligste med dagen derpå, flytt liket ut av statisk posisjon.
Heisen er som vanlig i bånn. Jeg tør faktisk vedde på at heiser er intelligente vesener som på grunn av vi plasserer dem en og en, prøver å kødde mest mulig med deg slik at dagen får et lite tilbakeslag. Sett heiser ved siden av hverandre slik at de kan snakke sammen, så er nok mye av problemet løst. De har bevegelses hindringer, men jeg sier det at treffer du en heis på spaser tur ned gågata så vær sikker på at et eller annet kommer til å skje i alle blokk områder verden rundt.
I only want two things
Can you guess what it is.
I’ll give you some hints
Titties ’n Beer
Titties ’n Beer
Titties ’n Beer
Tities ’n Beer
”FRANK ZAPPA”
Med en sneip pent skrudd inn mellom leppene og solbrillene vel plassert i tryne, stormer bilen framover med stadige tilsigelser om at den også har stått opp nylig. Musikken velter mot meg i øredøvende volum og prøver å få meg til å glemme omverden.
Jakten på pils, penger og magefyll har en tendens å foregå i etapper. Nesten som om kroppen ikke orker for mye stress med noe som det fortsatt er lenge til man skal nyte, og heller finne en kaffekopp som bare har oppgaven å bringe hjernen tilbake på play. Jævli mange kopper for å være ærlig, og etterpå sitter man igjen med følelsen av å være en vandrende vibrator. Du vet det kommer, men du gir beng. Din egen skyld når underskrifta di blir helt uleselig fordi handa di alltid er der den ikke skal være. Kaffen blir inntatt på KICK, noe som også tilsier at en øl må følge kaffen ned I tykktarmen. En minibank med store bokstaver ”GS-Banken”, og en del gode venner med midlertidige lån.
Pils og penger er framdrevet, men fast inntak driter vi i. Kan jo spise i morra, to dager uten mat er greit, men ikke mer. Må innom leiligheten min, før gudenes nektar skal inntas i store doser. Men først så må vi stoppe på statoil. Sjokkomelk, aviser og røyk blir igjen en del av vårt lille arsenal av ting å putte I kroppen. Morrison og jeg er avhengig av sjokkomelk, noe som får mange til å rynke på nesa. Hvem faen bryr seg bare jeg får det jeg vil ha så kan alle bare gå å leke på motorveien.
Hjemme i leiligheten min blir et kald stykke pizza, type hard, kald og jævli utseende blir funnet I kjøleskapet og slukt I stor hastighet, noe fikk vi ned da. Musikk og klær hentes, før nalle mobil igjen suser avgårde mot nye eventyr. Bra bil med bra musikk muligheter, men noe hadde vel hjelpt om passasjerene også kunne beskrives som bra form.
Nalle mobile er liten, gulbrun og fungerer så som så, men I forhold til oss så fungerer den nok perfekt.
For å si det slik som det er så føler jeg meg helt jævli, hodet danser samba og kroppen føles helt overkjørt. Vel, vel, man skal jo ikke klage. Det man inntar seg skal man jo også leve med dagen derpå.
Avisa tilfører hjernen stimulans og ny informasjon. Man må jo følge med i hverdagen, selv om den framtoner seg som noe diffus og full av dritt.
-Ny bok fra Thompson.
Hunter S. Thompson er Beat generasjonens ubestridte konge. Journalist og forfatter I et pent symbiose forhold.
-Drit kult.
-Hjerneføde.
Og helt til slutt så er jo horoskopet en nødvendighet slik at vi kan se hva som kommer til å skje til kvelden.
Bilen hopper avgårde der den leiter etter andre opplevelser som betyr at den kan få stå I ro noen timer, mens vi leiter etter meninga med opplevelsen. Dette ender som regel med at vi alltid er forsinket. Du forstår det at alt her I verden må nytes med store lungetrekk, og da kan man jo ikke la være å ta og føle på omgivelsene. Alt fra et skakt tre som ser ut til å ha levd siden Jesu tid til en eng full av nysprunget grass hvor løping og horisontal stilling er livets mening. Lukt på det grønne gresset og se på den blå himmelen.
Through the sorrow all through our splendour
Don’t take offence at my innuendo
You can be anything you want to be
Just turn yourself into anything you think that you could ever be
Be free with your tempo, be free be free
Surrender your ego
– be free, be free to yourself
“QUEEN”
MORISSON har hengt seg opp i en forbanna søndags kjører. Jeg er enig, skal man ut å glo så går man og ikke holder en hastighet på nær parkert. Dette er bilistguppen som fremdriver trafikk ulykker. Man blir hissig og noe skal jo det gå ut over. Høy hastighet og spar to sekunder. Greit man sparer kanskje ikke noe tid, men det er bedre en å prøve å lage garasje av bilene til «se det huset a, bla,bla,bla» rasen. Det er godt at vi har så mye forstand, men ved ettertanke så hadde det vært kult. «Søndagskjører på kjørt av søndagskjører hatere.» Nei gi faen, hvis en finger og tråkk gassen i bånn.
Vi skrår forbi bilen og suser avgårde med en liten glede av at de ser vi nok ikke igjen, forhåpentligvis. Hvis jeg dør i et slikt raserianfall så skal gravsteinen min inneholde følgende tekst: ”Til alle søndagskjørere. Jeg skal komme og jakte på dere til evig tid.”
-Sjekk, McDonalds
Iført shorts, åpen skjorte og boots, med ønske om to barne menyer med leke, kan jeg godt tenke meg at vi gjør et bra inntrykk på omverden. Den blonde ekspeditrisen tar imot ordren med et smil, som viser undertonen av at hun helst har lyst til å gå på bakrommet å le så hun skriker. Vi får maten og vandrer ut I solen for å sette oss. Plassert ved siden av en dame som sminker unger og et hoppe slott, blir denne festmiddag inntatt med høytidlighet. Da blei det jo noe å spise da, men så har jo husholdnings kapitalen har fått et nytt rift. Drit i det, man skal jo bare leve en gang. Og føde er jo en vesentlig del av livet, har jeg blitt fortalt.
Synd at lekene var like, to figurer av Donald Duck, men du kan jo ikke forvente at alt skal være unikt. Ungen på nabo bordet har sitti å stirra i en god stund, så plan om rask atomforflytning blir iverksatt. Bare glo du småen for om tjue år ser du like teit ut, og da skal vi se hvor lykkelig du er for all oppmerksomheten. Vi spaserer rolig mot bilen og føler de mange blikk som stirrer etter oss med et slags oppgitt sukk på hvordan noen kan bli.
-Drit I det.
-Vi har god nok tid på å bli voksne vi også.
Tanken er befriende og lysten på rus tar over igjen, så alt er tilbake ved det normale.
Tryggheten ved å sitte I bilen kommer sigende inn I kroppen, og vi ruller avgårde. Hva faen hadde vi gjort uten nalle? Vel overlevd er jo et godt svar, men slike bagateller har vi ingen interesse av å bry hjernen med for øyeblikket. Vi er I full gang med å legge en plan for neste rusmissbruk. Det høres kanskje ille ut, men saken er slik at det er rus det er og vi er jævli flinke til å missbruke det. Og når alt kommer til alt så drekker vi opp det som vi ikke får missbrukt.
I wanna live like common people
I wanna live like common people like you
I wanna sleep like common people
I wanna sleep with common people like you
“PULP”
Ok. Hva gjør man når man har mye drikkevarer, men ingen plass å drikke på? Hjerner jobber på høygir og alle forslag blir nøye gjennomtenkt. Vi har funnet fram til visse kritterier. Det må være ute, vi må være blant lite folk, og sist men ikke minst vi må få gjort det så fort som faen. Morisson lyser opp som enn hallogen lampe som er på vei til å eksplodere, mens han rister I sete. Der er det sol, der er det sol, er det eneste han hyler mens han drar bilen opp mot maksimal ytelse. Olavsberget står skrivd med store bokstaver i tryne på MORISSON. Ideen er god og godkjent. Parkering, labbing og klatring er det eneste som opptar oss på denne utflukten. På toppen av timeter’n blir nytt inntak av stimmulanse iverksatt og formen er igjen følbar. Jeg inntar horisontal, mens MORISSON skriker et eller annet om måker og angrip.
-De angriper ikke.
-Tror jeg?
Angsten for måker kommer smygende inn I hodet mitt. Jeg åpner øynene igjen og betrakter disse faretruende dyrene med tanken om å hive meg på sjøen I tilfelle noe skulle skje. Nervene blir vanskeligere å holde I sjakk og nå har folk begynt å stirre på Morissons oppførsel noe som også biter seg fast I nerve sentralen. Men vi er ikke i stand til å bevege oss ned trappa. Bare tanken på hvor langt det er ned og hvor bratt trappa er gjør nok til at vi inntar en katatonisk stilling.Vi gjør det eneste to fyllehuer kan gjøre ved en slikk redsel for mannevonde måker og metervis med trapper rett ned,. vi legger oss ned og leker døde med håpet på da kommer de sikkert ikke.
-Vi må ned!
Jeg kan føle blikket til menneskene nede fra svalberget, det stikker og retter klare meldinger om at dagens rusvrak har ingenting på et offentlig bade område å gjøre. Vi får omredigert vektpunktet I kroppen og stagget oss på beina. Med lukte øyne og skjelvene bein, føler vi oss fram til trappa og begynner nedstigningen.
Ikke se ned. For guds skyld ikke se ned. Ordene treffer panna som skarpe spyd, men hjernen oppfatter ikke en dritt. I et hundredels sekund jobber ikke øyelokkene for meg, men for det rasshullet som helst vil se meg lide. Faen, jeg måtte jo gjøre det. Smart trekk, det trengte jeg like mye som jeg trengte et hull I hodet. Hendene låser seg krampe aktig fast til gelenderet og kroppen er ute av funksjon til å bevege seg stort lenger. Pust inn, sakte og roligt. Trappen forseres med ett og ett skritt I en tids periode som føles ut som evigheter.
Vel nede så begynner de kroppslige funksjoner å tre I kraft igjen og det første som melder anbud er blæra.
-Skal pisse.
MORISSON har spredd sinne lemmer uttover en grass slette, mens jeg har etter lang konsing funnet ut at midt på stien er den beste plassen for å pisse. Folk ser en som gjemmer seg I buskene , men her ute står jeg trygt.
Jeg kjenner kroppens vesker forlate beholderen med et stort smil I tryne. Det konkluderer bare det jeg alltid har ment, det beste med rusen er når den forlater kroppen enten den ene eller andre veien.
-Hæ, hva sier du?
MORISSON hopper opp og ned og hyler et eller annet om maur og genser. Det var altså ikke en god plass å oppbevare oss. Vi trasker videre, langsetter vannkanten, I håp om å finne en strand hvor umiddelbar hvil er mulig. Vekk fra folk og unger, mot et stille sted hvor vi kan utføre våre morbide oppvisninger uten at innpåslitne folk rakker ned på oss.
Vi slår oss ned på en liten strand som er folketom. Kanskje ikke så rart for den er ikke større en ca. Fire ganger fire meter. MORISSON skriver med stein på fjellet, mens jeg sitter å prater med stor tåene mine. Som jeg nå har funnet ut at er Liverpool og Man. Utd. fans. Det førte så klart til to timers krangling om hvem som var best, før de oppdaget at folk sto og stirret og gravde seg ned i sanden.
-Faen som folk glor.
-Eier dere ikke respekt for privatliv?
De ler, men jeg er ikke klar for noe verbal eller fysisk knusing så vi trekker kroppene våre unna rampelyset og setter retning mot bilen.
Er det ikke deilig å ha noen å hate
Føles det ikke godt å ha noen å hate
Er det ikke deilig å slå noen flate
Er det ikke deilig å ha noen å hate
RAGA ROCKERS
Vi har klart å innta nalle igjen. Nå er jakten kommet til å oppspore psyko, som er i porsgrunn et eller annet sted. Psyko er forresten søskenbarnet til MORISSON, som man sier «eplet faller ikke langt fra stammen», eller rettere sagt ”Rusen tar fler enn man aner”
You’re in the army
Now
STATUS QUO
Dette av hensikt av at jeg skal til Oslo med han før jeg reiser I militæret. Det er jo enda en stund til, men alt må jo koordineres. Jeg har allerede utsatt militæret I noen år. Vel saken er vel slik at jeg skulle på sesjon, og gjorde mitt beste for den saken jeg hadde mest tro på I verden. Jeg startet hele møtet med å komme en time for sent, noe som ikke ble så godt mottatt. Fikk pissa I koppen og satt meg ned for å høre Norges forsvarere snakke om gleden å gå I grønt og våkne med morrabrød I samlag med seks gutter på rommet. Det gledet meg virkelig! Testene gikk bra jeg scoret nesten høyest på iq testen, noe som rusen sikkert har forandret med tiden, og kom best ut på fysisk. Hææ? Jeg fysisk. Den som har sett kroppen min vil vel ikke tru at jeg er den største idrettsutøveren, men alle I militæret juger så hvorfor skal testene være sanne? Det neste var selvanmeldelsen, hvor jeg ble spurt en hel del ubrukelige spørsmål.
Kan du gå på ski?
Nei men har dere en slalåm tropp så kan jeg jo stille.
-Kan jeg ta en røyk?
-Ikke det nei!
Trimmer du?
Jeg går fra senga til kjøleskapet hvis det er det du mener.
Kan du svømme?
To hundre meter, da drukner jeg heller.
Hva vil du søke?
Siviltjeneste
Så ble jeg ført inn til selveste o’store boss, med mange vakre gull pynte gjenstander på skuldra. Du da. Du vil vel søke marinen du, for du kom jo ganske bra ut på testene.
De neste ti minuttene med jabber har gått I glemme boka, men når jeg først fikk mulighet til å si noe var siviltjeneste det eneste som datt ut. Dette førte til at jeg ble skjelt ut, og kalt ubruklig. Jeg fikk også klar melding om at det var nesten ingen som fikk siviltjeneste. Jeg gikk før han var ferdig med å skrike, jeg håper ikke han fikk noen varige men av det.
Men altså nå er jeg blitt innhentet, og blakk som jeg er så kan jeg jo drive litt rusmisbruk på statens regning.
Hjertet slår, bassen slår og hodet verker noe så inni helvete. Ny dose inntak og veien er Igjen et tåkefult landskap med noen få hindringer. Hemmeligheten ved å kjøre bil I slik tilstand er bare å unngå å treffe harde ting og ikke vekke oppmerksomheten til o’ store onkel politi. Klarer man dette har men passert start og arrestasjoner unngås.
Vi finner Psyko i minneparken, og begynner med mer alkohyler. Psyko og jeg har plassert oss på benken hvor preparasjoner er iherdigt jobbet med, og MORISSON har gått for å pisse.
-Hælvete
MORISSON kommer springene, og skriker at purken kommer. Han har vist på en eller annen måte oversett at det sto en purk to meter fra der han lenset, og nesten fylt skoa hennes med piss.
Bevismateriale gjemt og vi i vill flukt mot parkens utvei. Denne iherdige flukt ender derimot ti meter unna, hvor kondisen stopper oss og vi inntar igjen sittende posisjon. På utkikk etter purken, tar en annen person over interessen vår. Han prøver hardt og klarer å overtale hodene våre at det er en person med fast postadresse på faret. Han slentrer over til oss og drar frem en freesbie. Vi konser hardt på freesbie kasting i det purken ankommer stedet på en rolig og ikke bråkende måte.
-Rolig, ingen utbrudd.
Vi later som ingen ting, men vår venn «hei jeg er gal» prøver å sparke hull i politibilen. Han skriker om at de skal dra til helvete og ikke plage godtfolk som koser seg I parken , noe som fører til at både han og sykkelen får gratis skyss hjem. Purken forlater åstedet like fort som de kom, og vi må igjen få roet nervene. Dette gjøres med nye styrkedråper.
-Nære, litt for nære.
Vi får roet oss, og igjen er den tidligere trussel bare et svakt minne langt bak i hodet. Planer legges, tidsplan sjekkes, og klar til avgang skiltet blir tent.
Psyko stikker, og vi setter bilen i bevegelse igjen.
Vi suser avgårde med god fart, og bare nyter tilværelsen. Det kan jo ikke vare lenge, så for å ødelegge idyllen slipper MORISSON rattet og melder at han ikke er i stand til å kjøre.
-Ja, hvem er nå det?
Ta rattet og hold deg på veien er det eneste som slår meg, men ikke et ord forlater mine lepper. Jeg snur meg tilbake og tenker ikke noe mer på det. Vi får håpe det går bra.
-Hvis du skal hente noen pølser i sjappa så kan vi stikke innom puben på KICK også. Som to snikende gulvtepper entrer vi KICK med interesse av å vite hvor mange som kommer ut i dag, før vi igjen smyger oss ut og inn i bilen igjen.
Hun er en båt uten anker
Hun har hodet fult av tanker
Og et hjerte som banker
For ting som hun tror på
”Raga Rockers”
-Ja vi må sjekke om hu er inne.
Vi stanser bilen I gården hos Lange fres og konstaterer at hun er hjemme. Dette blir utført ved å sjekke om skoene hennes står utenfor vinduet på overbygget til inngangsdøra. Vi ringer på døra, og kort etter ører vi skritt som beveger seg ned trappa. Døra blir åpnet av en lang kvinne kropp med kort hvit hår, et par piercinger og en galant holdning som jeg ikke kjenner andre enn henne og Betty Davies som har. Jeg tenker både på Betty Davies og min vennine som blir kalt det.
Vi inntar en avslappet holdning I sofaen, og en flaske med rødvin plasseres pent på bordet. Glassene følger tett etter I en like galant måte, men som sagt er så skal jo altid noe skille seg ut. Rødvinnen blir åpnet med en kulepenn, nøden lærer naken kvinne og spinne osv., og skjenket med håp om at korken som ligger å plasker I flaska ikke skal slippe åpningen så fort at vinnen flommer.
-Ja ja, litt søl må man regne med.
-Kommer korte fres i dag?
-Kuult, da er vi jo samlet i kveld.
Korte fres er mitt halvsøskenbarn. Dette fant vi ut en lørdag da vi undersøkte soloppgangen fra verandaen i M.gata. M.gata kan beskrives som en blanding av en feriekoloni og bofelles skap.
Vi inntar den resterende gode, men dog så virkelighets fjernende føde, og slapper av til bilkjøring igjen kan være mulig.
-Da snakkes vi i kveld hos Betty.
Vorspielet er klarert, og skal være hos Betty Davies. Dette fører til at alle kommer, får vi håpe. Som sagt tidligere kommer Morison og jeg alltid for sent, så tidspunktet vi får er nok tidligere enn det tidspunktet alle andre blir informert om. Vi kan jo ikke noe for det, men vi blir så jævli lett opptatt av ting.
When I lay me down to sleep
I pray may lord my soul to keep.
If I die before I wake
I pray my lord my soul to take
”A prayer”
Vi parkerer igjen hos MORISSON. Folk glaner like mye, eller skal jeg si mer. Vi reiste ut edru og kommer tilbake i en zombie lignende tilstand.
-Faen, det er godt at det ikke er så langt fra Fres og hit.
Sofaen blir okkupert, ved et fraspark og svev før moder jord Igjen har kontroll over to legemer. Det er på tide med litt avslapping, fordi nå er kroppen svært ned kjørt. På med musikk og halvvasing fra to tomme huer.
Øredøvende musikk fyller rommet, og tømmer hjernen for all informasjon.
-Ahhh, edens hage.
Doors, Captain Beefhart, Frank Zappa, Iggy Pop, Lou Reed, Bob Dylan, Beck, The Tables, Knutsen og Ludviksen, MotorPsyko, Jokke og Valentinerne osv. Osv.
-Hva?
-Mener du den dingsen som sitter på dassen?
MORISSON har hengt seg opp i ting som vi ikke klarer å finne navn på. Det som fikk oss inn på et slikt omfattende emne er at vi har ingen anelse om hva man kaller den dingsen man drar i for å skylle dassen.
Jeg konfronterer han inne på dass hvor han sitter på gulvet og stirrer på det fineste porselen fra porsgrunn.
-Hakke peil, noe må den vel hete?
-Det er jo akkurat som den lille papp biten på tobakkspapiret.
-Ja den delen som ofte blir fjernet.
Den må jo også ha et navn. Den er meget nødvendig i en slitsom hverdag, men jeg vet a faen hva den heter. Utrulig mange som river den av, fordi den er genial å bruke i mangel på tannpirker.
Det eksisterer så mange ting at en egen bok kunne vært skrevet om emnet «Mange navnløse ting med manglende navngivning.»
Nyheter på tv’n. Mir er i problemer, og vi skal jo så klart finne en løsning på det. Tre timer senere, etter mye skumming av leksikon og fysikk formel samling, har vi funnet ut at tidsreiser er mulig og formlen for helt uinteressante ting. Men Mir har fortsatt problemer, men akkurat nå driter vi i det. Nå er opprydding og dusj det eneste som opptar oss. Dusjen er en egen opplevelse i den tilstanden jeg er nå og rydding framgår ved flytting av alt fra det ene hjørne i leiligheten til et annet. Alt ser like jævli ut, men vi har da gjort noe. Og det er grunn nok til å skjemme oss selv bort med enda mer inntak. Nå skal det legges til at den ideen vi kom opp med for å lande MIR var nesten den samme som disse verdensrom mennene hadde.
-Dæven vi sovna.
-De er vel vant til at vi alltid er forsinket, men skal vi ikke komme oss av gårde?
Det er i seg selv et helt annet problem og det løses etter mange forsøk. Vi må jo bare høre litt på en skive før vi stikker, noe som i virkeligheten betyr mange plater og enda mer forsinkelse.
Men etter hvert får vi låst døra og trykt på heis knappen. Paranoiditeten overtar tanke føringa og heisen er virkelig i live.
-Jeg skal bare sette meg her og holde kjeft.
Bare heisen ikke får lyst til å kødde nå, for det trenger jeg i hvertfall ikke.
Kom og syng en sang
Leke gjør vi dagen lang
Vi er godt I gang
I vårt fragle berg
”Fraglene”
-Skal vi få med oss Betty Davis og bade i kveld.
Situasjonen er mer enkel enn det alle prøver å påvirke mitt indre med. Jeg er helt sikker på at det ikke er vakter i lekeland. Dette ble prøvd ut en lørdagsnatt hvor jeg og Betty var i byen.
På vei hjem finner vi ut at vi skal se på «No cure for canser» av Denis Leary, men den ligger hos MORISSON og MORISSON er bortreist. Here’s to all you people who can’t drink anymore, cheers. Vel alt hadde seg slik at jeg hadde nøklene, det var jævli tøft av MORISSON må jeg ut i fra min egen oppfatning av meg selv si. Vel video tilsvarer mat. Nøkler og inntak blir hentet i min leilighet, mens ris og tante teas fylte svinekoteletter blir hentet hos Betty. På vei til MORISSON passerer vi lekeland og fristelsen blir for stor. Gjerde forseres i sakte kino, klær faller og full fart mot toppen av sklia. Følelsen av kaldt vann mot en trøtt kropp er herlig. Klart en seiers dans i blomsterbeddet er neste trekk. Vi overlevde fossefallet, vi overlevde dansen i moder jords vakre blomsterbed og vi klatret K1 med brennesle sår som bevis. Det som må glemmes er at vi labbet inn til MORISSON med bein fulle av søle. Det tok oss tre uker før vi husket på det og fikk vasket, kan tenke naboen som har vært inne med posten hver dag har lurt noe så inn i det huleste.
I like driving in my car
It’s not quite a jaguar
I bought it In primrose hill
From a bloke, from Brazil
“Madness”
Vi har fått plassert oss I Nalle mobil, og en flaske øl blir åpnet I all hast. Skal man kjøre I slik tilstand er det best at man ikke vet hva som foregår.
Here’s to all you that can’t drink anymore, cheers.
-Hæ.
-Vel jeg er nesten bra.
-Jeg spiller vel med 51 kort kan jeg tenke.
Igjen er jeg på vei inn i det ukjente. Hjernen jobber på instinkt, og jeg har ikke en jævla ting å si.
-42?
-Meninga med livet.
Den som har sagt at rus ikke er farlig har vel aldri stikki hue ut av bilen i fart og etterlignet ei bikkje med tunga hengende på slep langs asfalten. Dette går bra hvis man holder seg til de to grunnleggende lover. For det første dra inn hodet hvis du ser en stolpe, og for det andre bruk solbriller som skjermer mot flygende monstre.
-Hvorfor i granskauen tar vi bilen?
Det bare slapp ut, men svar er ikke forventet. Begge har nok med egne universer til å tenke på slike trivielle spørsmål. Violent Femmes strømmer ut av høyttalerene med budskapet «Nightmares». Det gjør jo alt så mye enklere.
-Får kanskje utestedet.
-Alt ligger i budskapet om innvilget sjenkebevilgning.
Det hadde vært så rått. Mitt eget lille hjørne i galaksen, hvor alt dreier seg om musikk. De store.
-Dylan.
-Doors.
-Ja så klart at Iggy er med.
-Lista er jævli lang.
Alt av god musikk er innberegnet. Det er greit at inntektene ikke blir så store, men dæven så mye god musikk det skal bli. Kan jo servere meg selv, mens fantastiske noter flyter rundt i rommet. Og når jeg tenker på det så vil jeg klare å drekke nok til at inntektene skrives med overskudd. Spørsmålet er hvor skal jeg få penger til å drikke hos meg selv fra? Lokalet er i en kjeller under et stort utested, så kundene kommer vel av seg selv. Veggene skal males med bilder av de store musikere. Bare tenk på utsikten. Frank Zappa med nusefletter, Iggy Pop i en vaskebalje, Captain Beefhart innsmurt med hamburger kjøtt, og øyeeple hodene til Residents.
Veien går i et med horisonten. Øynene trenger vindusspyler veske, noe som tilsvarer jævli lukt Inne I bilen. Og hodet trenger et fast holde sted.
Å bli tatt nå tilsvarer en enormt stor bot, og for å si det på denne måten et gratis tak over hodet for natten.
- Ikke bli tatt av purken, please, jeg vil til byen i kveld.
Vi kan I horisonten beskue krypinnet til Betty, og hjernen oppfatter signalet som en beskjed om å ikke slite seg ut.
We’ll drink and drink
And drink and drink
And then we’ll drink some more.
We’’ll drink a lot
Before we’ll stop
And that will be an awful lot
And then we’ll fall upon the floor.
”Dwarven drinking song:courtesy of WHFR”
I det vi entrer plassen til Betty strømmer tonene fra Beck mot oss og ønsker oss velkommen.
“MTV makes me wanna smoke cr….. Falling out the window and I’m never coming back. MTV makes me wanna get high. ….no matter how I try.”
- Vi blei litt forsinka.
- Dere regnet med det ja.
- Kan ikke noe for det men når tid skal diskuteres så er vel vi beregnet som steinaldermennesket i forhold til Einstein.
Sant nok tid er ikke det vi har størst forhold til. Men noe her i verden skal man glemme hvis det ikke sitter i hjernebarken, og tid er relativt slik alt annet her I verden er.
En klokke som står stille viser jo også riktig tid to ganger I døgnet. Slik er det med meg og Morisson også, tid for Baccus og tid for Jon Blund.
MORISSON har på seg supermann T-skjorta og jeg har Batman logoen. Betty har likhetstrekk med Poison Ivy så trekanten er igjen samlet. Superman, Batman og Poison Ivy ute på ny runde med bare surr og logiske meninger. Flere andre har også ankommet. Både lange og korte fres er tilstede. Minken Channel viser sitt åsyn gjennom en fantastisk danse opptreden og sick boy har inntatt en sitt ned i ro posisjon.
Det varer ikke lenge før vi er på’n igjen. Nå skal det gå unna i et tempo som får lysets hastighet til å se ut som papir forflytting i statlige kretser. Verden er ……………
-Jo og hvis du har det så er jo hele greia på ny i bruk av de fleste personer i et lite område.
-Ikke spør.
Nå er ikke alt som det skal være, eller var det at alt er som det skal? Tom Waitz er bra sinnsmusikk, men det kan jo beskrive all musikk. Tid er som sagt relativ og før jeg vet ordet av det så rammes hele hodet mitt av Ambient. Da er all form for bevegelse ute av bildet og stolen ble enormt mye større enn det jeg husker. Rått egg og wiskey fukter strupen, øl lindrer det som kan gi deg en jævli sår hals og tobakk for å prøve å oppnå sår hals igjen når wiskeyen har tabba seg ut.
”I smoke seven thousand cigarettes a day, and I’ll never gona quit”
-Kan jeg bomme en røyk?
Jeg vil på dette tidspunkt referere til en beskrivelse av meg selv som blakk, paranoid og jævli tørst. Det hadde kunne vært morsomt å føre en samtale, men alt jeg sier kommer i støtvis tempo. Så hvor kuult det er å følge med på at jeg skal beskrive meningen med livet i tempoet et ord i minuttet er ikke av interesse. Jeg får sitte å lytte.
-Nei, jeg bæder ikke på deg.
-Prøver bare å finne verden igjen.
-Ja takk, men nå har jeg snart fått nok.
-Hæ, sa jeg det?
Javel, så innser kroppen at inntak er relativt og at nok er nok. Ihvertfall for en liten stund. Minken og lange fres sklir over gulvet i en intens danse oppvisning. Jævli kult å glo på.
MORISSON er i vill tyding av brevet han skrev til Betty i fylla, det er lettere sagt en gjort. Vi har tydet ordet wiskey, alkohyler og et eller annet om sankthans aften. Han skreiv vist tre brev til meg, men det første blei makulert, det andre kom fram og det siste er det ingen som vil erkjenne at eksisterer. Lurer på hva det hadde som tema?
- Ta noen bilder da.
Kamera er en viktig del av hverdagen, men det blir som regel mye gjetting og fabling over motivet på disse firkantete papp bitene. Var sammen med en engel. Hun har meldt at jeg ikke passer bak en pult, og bare det at hu godtar min litt avslappet væremåte gjør hun til en engel. Det er ikke mange som liker at jeg lever bohemens gode liv. Det eneste jeg har litt ergrelse over er at jeg aldri har penger, men hvem faen bryr seg.
”Bohemen lever, bohemen er død”
- Dæven der datt jeg ut igjen.
- Slutt å vift handa foran tryne mitt.
Har faktisk lurt på om jeg skal ta rådet til et par kamerater av meg. De melte at jeg skulle selge alt jeg eier, noe som tilsier en seng og en kjele. Som sagt er ikke leiligheten min overfylt av viktige gjenstander, men derimot et åpent landskap fylt med en masse ting jeg har samlet på.
Cd’er, bøker, ølbrikker, tegninger, bøttens, tomflasker, vesener tidligere kjent som mat, hybelkaniner, ølkorker, notater, brev, postkort med hilsen med at der er pilsen mye billigere, døde potteplanter, tomme sigarett pakker, steiner og klær. Men det man egentlig håper at man har er aldri til å oppdrive, som for eksempel et par like sokker. Sigarettpapir, øl, tobakk, blanke ark, og kart over hvor dassen og sofaen er, kan ikke bli funnet uansett hvor mye tillit man har til de høyere makter.
-Hæ?
-Igjen?
Festen begynner å skrike at by’n er påtenkt og mer drekke må oppdrives. Begge fres har lagt på sprang ut døra, og alle andre enn meg og MORISSON har funnet ut at skotøy er viktig.
-MORISSON?
-tyngdekrafta er noe dritt.
- Hadde Newton gått mer på fylla så hadde vi kanskje ikke tenkt på den i dag og muligheten til å sveve over bakken kunne ført oss til byen i liggende stilling.
I følge The hichhicker’s guide to the galaxy så er det bare å hive seg så hardt man kan mot bakken å bomme. Dette gjøres best ved at noe opptar oppmerksomheten din rett før du lander. Har prøvd en god del ganger, men tanken på at dette gjør vondt har opptatt meg for mye. Det er også sant at det gjør vondt, men man skal jo lide litt for forskning.
Flere ikke tilstedeværende personer snubler seg så godt de kan mot byen. Det tar jo sin tid for lensepauser, drikkepauser og «faen gjem alt purken kommer» pauser opptar mye av drikkepresset som drar oss mot byen.
Making your way in the world today
Takes everything you got
Getting away from all your worries
Sure will help a lot
”Theme from Cheers
Endelig, det uttenkte mål er observert. Nå er fuktig veske det høyeste på ønskelisten og vi er alle klar over at nå skal jorden miste mye veske.
-PILS!
Det er overfylt, men plasser blir kidnappet. Bare kjentfolk så langt som verden strekker seg og det tilsvarer cirka to meter, fordi alt utenfor det er tåkete og uklart. Tøffelen og Linbiss viser seg i byen, noe som må sies at er sjeldent. De nekter på at de er usosiale, og legger skylda på at jeg ikke får med meg noe. Har blitt observert stående midt på gulvet og stirre tomt ut i lufta, så noe sannhet er det vel. Skulle bare ønske at jeg husker alt som skjer under virkelighets fortrengelsen, men man kan ikke forvente alt.
-Takk, Linbiss.
-For nte gang.
-Jeg har nesten klart å komme tidsnok på jobb takket være deg.
Sannheten er at den perioden hu bodde i leiligheten min så var jeg som regel drita, og blei funnet på sofaen hver morgen med tryne ned og ræva opp. Har ingen anelse om hvor mange ganger jeg kom for seint, og hvor mange ganger jeg lurte på hvorfor de ikke vekte meg. Svaret er som følgende «rista i deg en halv time før jeg ga opp». Sover man tungt og har stor svakhet for gudenes nektar, så er kvelds jobb å anbefale. Jeg ha to uker igjen før jeg er arbeidsledig, og det skal feires med en real fyll, og to uker med sofa okkupasjon.
Alle er her og det føles ut som om livet plutselig bare er nå. Vel sant nok, det er nå. Tanken på inntak og gleden ved å vite at jeg blir kasta ut av leiligheten, noe som er en helt ny opplysning fra tøffelen, fører til et bisarr oppvisning mellom meg og tøffelen. Det kan beskrives som erotisk dans, jeg kaller det vennskap. Er man litt bi, så er man litt bi.
Min andre personlighet tar over. Det kjenner jeg ved at hele universet trenger seg inn i hue på meg og hamrer vilt på hjerne barken, akkurat som om det prøver å fortelle meg at sånn er det bare ser du ikke helheten? Svaret er klart ja, og så er alt helt svart. Ikke faen om jeg husker svaret i morgen.
-Hæ, dame dassen?
-Ja, jeg kan sikkert trenge noe sminke også.
Morisson sitter ved siden av meg å får påført sminke av en ung kvinne.
Fylla gjør mye rart med hue ditt. Jeg mener at man finner den virkelige verden når man er drita. Det vil si at virkeligheten egentlig er så syk at den må tåkelegges ved å være edru, noe som igjen fører til en jævli virkelighets opplevelse mitt i tryne i det rusen pumper som en kolonne semitrailere gjennom blodårene.
Jaja, det kunne ikke vare evig. Altså våken tilstand. Godbye reality, and hello to you mister fancy pants. Miip, miip og hei til den sorte verden. Fortell meg alt i morgen.
«Break on trough to the other side»
«Bohemen er død, bohemen lever»
«I am dancing with mister brownstone, he won’t leave me alone»
Sanger fyller hodet, og svart ingenting blir mitt nye synsvinkel.
Taket forsvinner opp i skyene og gulvet gjør at landingen blir hard, men ikke værre enn forventet.
Until I’m six feet under
I don’t need a bed.
I live when I’m alive
And sleep when I’m dead
”Jon Bon Jovi”
Lyder sniker seg faretruende inn I mitt hodet med den hensikten å bevise at jeg har vondt I hue. Stemmer, musikk og rennende vann flyter rundt i rommet som en gjeng med sigøynere på reisefot rundt på moder jord. Trur jeg skal la være å åpne øynene på en liten stund til. Bakdelen ved å nyte rus er dagen derpå. Uvisheten om hvor man har våkna og hva kroppen utførte Igår forer til en redsel som sprer seg fra hodet og langt inn I ryggmargen.
-Ja, jeg er våken.
Lukk opp øyenene for faen, det er sikkert bar kjent folk. Det var jo stemmen til MORISSON jeg hørte, men det er fler folk her.
Øynene åpner seg sakte, mens hjernen skriker at lys er det siste den trenger. Trenger sterk stimulanse for at dette skal gå bra. Det var som jeg trudde, leiligheten er MORISSON’s og stemmene er fra Poison Ivy og lange fres. De har vist funnet ut at en slik dag som dette ikke kan bli kastet bort på å ligge inne og grine over at kroppen er så kjørt som den er.
-Hadet.
-Snakkes.
-MORISSON, har du rus.
-Huet trenger alt den kan få av stimulans.
Faen kroppen er kjørt, hue er kjørt og vi skal reise om noen timer.
-Vi skal til hytta eller?
Det eneste jeg vet er at vi skal på hytte tur, men hvor faen den ligger og hvor mye rus skal til for at fire dager skal bli gjennomført bra har jeg ingen formening om.
Jeg har ingen mulighet å gjøre noe som helst, og når kroppen igjen får nytt innslag av virkelighetsflukt så er horisontal slapphet veldig fristende. Igjen vil hodet mitt ut og leke med vegger og tak. MORISSON har finni fram de siste fremkalte bildene, noe som fører til et nytt verdens syn. Vi er bi, vel I følge bildene så er vi nesten man og kone.
You’re deep in the forest
and you don’t know how to get out
(Can’t move or walk about)
You’re cursed by the hag
an it dosen’t help to scream and shout
“The Tables”
Nalle skal overhales så den kan ikke være med på turen, isteden har vi fått låne sebrabilen av en kamerat. Vi har fått pakket sekkene og kjøpt inn mesteparten av mat og drikkevarer. Det eneste som mangler er fem liter dunken med rein brennbar sprit. Tid for den siste telefonsamtale.
-Morisson
-Hu som skulle skaffe spriten, har ikke klart det.
Skal noen skaffe oss noe og ikke klarer det så regner vi med at vi blir fortalt før vi reiser på tur. Vel den tid den sorg. Vi har nok å drikke I dag, og så får vi enten gråte eller handle nytt I morgen.
Vi har fått bilen på veien og vi skal ut på nye eventyr, men først en stop på kjørbekk hvor jeg må leke bilmekaniker. Nå skal det sies at jeg har ikke peil på biler, jeg vet ingen ting. Jeg kan så lite at en overkjørt pungrotte har større sjanser enn meg for å ta lappen. Vel jeg prøvde en gang, men når Teori kurset var over sto jeg igjen med to valg: Ta lappen og surre bort mangfoldige tusen på bensin og reparasjon, eller bruke pengene på alkohol og surre for meg selv isteden.
-Den passer sikkert der, og gjør den ikke det så får vi jo tidsnok merke det.
På ny trer sebrabilen inn på veien og starter rask mot endestoppen. Enstemmigvettat har vi kommet til at noe drekking mens vi kjører skal ikke skje. Dette må være vårt største og kanskje det første bidrag til trygg trafikk. Men så snart vi ser konturene av Tvedestrand så må det jo feires, og whiskey’n blir åpna. Vel som de ”ordentlige” whiskey elskerene ville sagt: ”Dumme gutter, det er ikke whiskey, det er whiskeyliqour” Det er vel sant for det er en flaske med Southern Comfort, men det driter vi regelrett i. Den inneholder prosent og vi skal drikke den. To gode slurker og brystet koser seg.
-Faen det var godt.
-Vi drekker det vi har i natt og så reiser vi til byen å handler i morgen.
Vi tar av veien for så å fortsette langt inn i skogen på en grus vei. Hytta blir passert og Nalle kjører inn til enden av veien.. Der setter vi oss ned i naturen, for å oppnå følelsen av å være to gutter på tur. Regnestykket “Dette er min kropp, hva trenger den?” spørsmålet blir løst. Jo riktig, og igjen er vi langt ute i horisonten.
Etter noen tids perioder klarer vi å karre oss inn i bilen igjen og turen kommer til veis ende. Hytta ett prakt symbol på at menneskeheten kan bo overalt. Egentlig er jeg sur på menneskeheten, men man venner jo seg til den etter noen år på vår kjære gaia. Vi får sakene inn i hytta, fyrer opp i peisen og inntar mer rus:
- God natt?
-Vi må få i oss mer!
Ingen pratsom personlighet fra den kanten, men jeg kan høre en svak sovelyd
Nelly the elephant packed her trunk
And said goodbye to the circus.
Off she went with a trumpetitrump
Trump, trump, trump
“TOY DOLLS”
Ny morgen nye gleder. Øl, øl og mere øl.
- Tomt?
-Banan likør er det nok av
Seks liter banan likør er fornuftig. Drekk, spy og drekk igjen. Derfor er likøren så genial. Du kan spy, men istedenfor dårlig smak i kjeften så smaker det banan.
Istedenfor å lage bråk over det vi har så kan det lønne seg å skaffe mer av det vi ikke har og det tilsier øl. Vi observerer tilstanden til hodene våre og tester muligheten for å tilpasse oss de andre skapningene i denne byen. By og by, et hull med bensinstasjon og RIMI er bedre forklaring. Hva faen har rimi å gjøre i små by strøkene? Jeg mener hva hendte med de små kolonialene som hadde alt. Melk, brød og bensin. Og øl så klart.
Trenger ikke to hundre merker med pils, en er greit, og den ene typen skal ikke være RINGNES. Sorry men det er min ærlige mening. Den dagen dette øl merket prøvde å stoppe ett lokalt øl i byen jeg kommer fra så ble ikke min forståelse på kapitalistiske materialist svin noe større.
-Har de ikke øl så kan vi jo prøve noe bensin
Morisson ler. Gamle historier trenger seg fram fra svunne tider, og bilde av meg med en motorsykkel over meg i en vannvittig løsningsmiddel rus sitter igjen. Bare over disken rusmidler på meg nå.
-Ja jeg ler.
-Jeg tenker på bensin episoden.
Morisson ler igjen.
Ekspeditrisen glor på oss, men hvem faen bryr seg. Hu sitter der i RIMI drakta si og tar imot penger av folk som har mer musikalsk sans enn pipingen fra kasseapparatet. Det slår meg at mens vi er i skogen fisker, drekker og regelrett koser oss, sitter hu hjemme og glor på tv med mannen sin og noen sutrende unger.
Ha, fuck you, er det eneste som slår meg, men ikke alle kan noe for hva de er blitt.
-Hadet bra.
Jeg smiler til kvinnen og hun stopper opp med å prøve å konsentrere seg om noe annet enn kles stilen vår. Hun får til slutt stotret frem hadet.
Hytta det endelige stoppested. Vi har igjen funnet ut at omverden ikke er noe for oss, den kunne vært det, men i alt denne galskap skal det også finnes et holdepunkt. Vi har rusen, andre derimot har drømmen om et A4 liv. Vi vet ikke hva morgendagen bringer, men vi vet at i kveld har vi (våre) midler til å flykte fra alt sammen. Vi gjør det redde mennesker gjør når de ikke lenger har tryggheten av mors skjørte kant. Vi tyr til uvanlig nytelse. Vi kunne fått et adrenalin kick av base hopping, men disse kroppene var ikke ment til å gå, men til å innta et nytt horisontalt perspektiv.
Men alt har sin ende. Morrison har forsvunnet ut i gangen og driver å tar på seg klær.
- Ja, vi stikker ut.
Når man alt har iført kroppen nok substans til å slå ut en elefant, må iherdig planlegging til for at en god tur ut i den frie natur skal gå bra.
Klær består av militær bukser, tykk genser og boots. Dette toppes med en sort olavest med mange lommer.
En sekk skulle holde med det vi skal ha med, men som sagt er vi alt litt vel overstadige. Så når vi endelig er på vei ut i skogen har vi pakket en sekk med 18 pils, 3 liter bananlikør og en helflaske whiskey. To RIMI poser med boksmat, primus, vegg klokke, tørkesnøre, dasspapir, bestikk, fyrstikker, blader og luftpistol med kuler. To soveposer blir hengt på ryggen sammen med et telt.
- Er det elg her?
Morisson snubler ut døra, og hører ikke en dritt.
Turen blir startet ved fottur over et sumpområde, hvor vi skyter på alt som ser ut til å røre på seg. Dette fører til mye blåmerker, da det bare er meg og Morisson her. Det tar litt tid før vi igjen snubler over en vei og labber videre i vårt eget tempo. Etter en tid som føles som evigheter finner vi ut at Robinson er riktig stil, og hopper ut i en nærliggende elv. Skal på dette tidspunkt nevne at det regner, og manko på regnfrakker gjør at jeg labber rundt med en rosa paraply. Hoppende fra stein til stein midt i en elv må jeg se ganske tett ut når jeg bærer en plast pose og en paraply.
Vel det går jo som det alltid gjør, etter 2 timer vandring og drekking har vi klart å rote oss bort i dette krattet.
- Vi sover her.
Telt blir første prøve i å se om overlevelses kunstene våre er på topp. Jo da de fungerer. Teltet er bundet i alle fire hjørner to meter over baken. Bål blir tent inni teltet, noe som alltid er sagt er farlig. Jeg må nevne at vi har ikke vegger i teltet bare tak. Vegg klokke blir hengt på nærmeste tre, og våte klær blir hengt på en snor over bålet.
-Whiskey
Nektar renner ned en skrikende hals, og luftpistol blir ladet. Nå blir igjen alt skyteskiver. Sokker på tørkesnor, veggklokka og det vi tror er elg.
- Det er elg her!
Morisson har spyttet på en sokk, skutt en annen sokk, og tent på lissene sine før jeg igjen overtar luftpistolen. Det neste kunststykke må ikke gjennomføres av intelligente vesener. Jeg tar en slurk av flaska, sikter på nærmeste tre. Det står en halv meter fra meg. Trykker forsiktig på avtrekkeren, og håper på det beste.
Luftpistol kulen suser ut av løpet.
Treffer treet nøyaktig hvor jeg siktet.
Dette skulle alle med litt skolebakgrunn vite. Vinkelen som en kule treffer veggen med er like stor som vinkelen kulen har vekk fra veggen. Jeg siktet rett på. Luftpistol kulen suser rett tilbake og treffer meg i panna.
Sjokket av denne episoden og tonnevis av alkohol fører til at jeg velter bakover på soveposen og slokner.
We’re lost inn the garden of eden
Yes, we’re lost in the garden of eden.
No one’s gonna belive it
But we’re lost in the garden of eden.
“GUNS’N’ROSES”
-Har jeg et rødt merke i pannen?
Sola har stått opp, lyder fra skogen virker forfriskende og vi har mer alkohol igjen. Denne dagen er nok slik alle dager i paradis er.
-Hallo, hva er det du driver med?
Morison sitter med fingeren mot munnen og lager hysj lyder. Med den andre handen peker han mot bakken rett ved siden av oss. Det synet som møter meg er en haug med elg avføring. Så var det elg her da.
-Så nære.
-Den må ha stått å glodd på oss.
Tankene svømmer i kapp med ølflaska. Hvem vinner dette veddeløpet?
Tanken kommer ut og jeg mister flaska. Hvem skal være mest redd. Vi som har blitt iakttatt av en elg, helt sikkert menneskefindlig. Eller elgen som ikke har gjort opp sin mening om vi var mennesker og ikke angrepet oss.
-Elg
Bildene av en illsint trekkelg som bygger reir i bygdø ale, raser gjennom hodet. Tenk å våkne opp med et elg gevir der som sola ikke skiner.
-Elg
Jeg observerer klokka som henger på treet og velger retrett uten tap av tid. Disse ordene kommer så klart ikke ut munnen, og når jeg er ferdig påkledd sitter fortsatt Morison å peker.
-Elg
Skjerp deg, jeg må kunne kommunisere med andre ord.
-Vi drar nå.
Ok. Vi vet alle hvordan det går når hodene våre igjen er inne på samme bølgelengde. Nektar for frykten og tørsten, og avreise en time senere.
Vi får stablet oss på beina, pakket sakene og spaserer i den retningen vi ikke tror at elgen gikk.
Det tar litt tid før vi snubler over det stedet som Morison absolutt ville at vi skulle overnatte dagen før, men ikke fant. Sanheten er vel at stedet lå cirka 20 meter fra der vi lå, og vi har igjen gått i sirkler. Stedet er vakkert. Det er rett ved bekken. En liten grasslette. Midt i bekken er det en stor stein som er hærlig å ligge på å nyte solen. Vannet er kaldt, men det lindrer mye smerter i en sliten kropp. Vi bader, pusser tennene og nyter solen. Her blir vi sittende en del timer å plaske med beinene.
-Ja, dette er nok edens hage.
-Et stede hvor vi kan bli respektert.
Vi føler gleden av moder jord trenge inn i alle deler av kroppen. Det er for første gang på lenge at nektar kommer i andre rekke. Frykten for elg er borte, sammen med frykten for mennesker og andre skremmende ting.
-Nydelig.
Morison sitter å ser ut over guds skaperverk, og nynner for seg selv. Jeg sitter å kikker ned i vannet med en tanke om at kanskje jeg ser en fisk. Noen her i verden må forstå hvor nydelig den egentlig er. Vi to, Morison og jeg, asfaltjungelens store sønner, har klart det bare få andre har. Vi har funnet edens hage.
-Jepp, dette må feires med whiskey.
Så er det ut nervekrigen igjen.
Etter kort tid er vi tilbake i den tilstand vi trives mest med. Vi har igjen sammlet sammen sakene og trasker oppover den stille rennende elven. Morison hyler om at verden faktisk er et godt sted, og for en gang skyld er jeg enig.
Marching in to history
Marching into war
Marching into victory
Marching as a hore
“CLAW FINGER”
Tilbake i hytta blir alle klær og utstyr som var nødvendig for turen, men som for det meste ikke ble brukt, slengt i en haug på gulvet. Jeg har åpnet en pils, helt opp et glass banan likør og satt meg utenfor på trammen.
-Hææ?
Morison skriker mens han springer rundt i hytta. Han roper et eller annet om at vinduene er perfekte. Jeg kjenner at hjernen sier forvell, og at jeg igjen skal ut på reise i mitt lille univers.
-Faen jeg skvatt.
Morisen tråkker nesten på meg idet han er på vei ut av hytta. Jeg myser gjennom tunnelsynet som en eller annen jævel har tilført meg. Morison driver å henger opp luftpistol blinker på alle trær og bygninger i nærheten. Før jeg egentlig oppfatter hva som skjer er han inne igjen, og jeg hører skudd fra vinduet over meg. Fokk. To huer og masser blinker, dette kan ta lang tid.
Skyting, kikkert titting for å se om vi traff blink, og et hav av nektar fører til det forusette. Vi segner om på gulvet, mens vi nynner på ”To fulle menn” av Jokke.
Livet ser bedre ut fra fiskeperspektiv. Sprekker i takket, sommer lys fra viduet og lukten av rus.
-Gi meg litt.
Og igjen har hjernen mitt gått solo artist, og resten av kroppen finner trøsten i det store intet. Godt at asfalt igjen skal skade sålene i skoene våre igjen, men det er ikke før i morgen.
Å våkne på gulvet etter en jævli fyllekule gjør ikke noe godt med ryggen din. Tro meg jeg gjør det ofte. Men når alt kommer til alt så viser det deg bare at man lever. Kroppen gjør vondt, hodet gjør vondt og vi skal pakke før vi reiser.
-Takk, den satt godt.
Morison har som alltid kommet meg til unnsetning. Litt flytende nektar og kroppen er mindre motstands villig.
Det som har vært noen nydelige dager med sol er over. Været er overskyet og det er kjølig ute.
-Oi vet du hva de sa på radion?
-Diana er død.
-Ja, hu i England.
-Sykt drømte du om det.
Verden består av mange små baller som svever rundt i et rom. Hvis du setter deg ned på gulvet og tar en av dem, vil du oppleve en tanke. Jeg tror at allting bare er der, og hvis du lytter kan du finne den ideen du leiter etter. Morison har bare oppfattet impulsen av at Diana døde og blandet det inn i drømme verden.
For mange år siden satt jeg og en god venn på cafe. Dette er personen som mente at alle gode tanker kommer mens du sitter på dass. Han blir ofte observert mens han forsiktig slår fingrene på pannen, før han lukter på dem. Dette gjør at han lukter følelser hos kvinner. Jeg vet ikke om litt tapping på panne før man lukter på dem og så bryter ut ”Du er kåt du” er det beste sjekketrikset, men det stemmer som oftest. Vel det jeg skulle si. Vi sitter der, drikker kaffe og snakker om teknologi. Her må jeg også si at servietter er det beste å skrive på. Ok, videre. Vi har begynt å tegne en fotonkanon for å transportere ting. I utgangspunktet gjelder dette fotoner, men hvis det funker så kan teleportering være mulig. To personer og lysten på å snakke fører ikke lenger, men når NASA to uker senere går ut å tar patent på akkurat det samme vi har laget så blir man jo litt lang i trynet.
-Jada jeg er klar til å dra.
Vi vet begge at vi først må tilføre kroppen stimulanse og denne gangen i hylleste av en død kvinne.
Etter en minnestund får vi låst av hytta og satt vårs i sebrabilen. Bilen blir satt i gir og vi er på veien igjen. Purk hadde vært dårlig nå, men hvem bryr seg. Etter en del timer i en varm bil, blir hjem byen observert og vi er igjen på kjente trakter.
Planen er parkering av bil, finne ut hvem som skal ut og musikk inkludert rusmiddler.
Intill videre The End