Har egentlig ingen grunn til overskriften, men da man må ha en overskrift så var denne like god som alle andre. La meg oppdatere dere litt. Det startet etter jobb på fredag. Jeg trippet lett ned i jobb pøbben og bestilte en øl. Den ene øllen hadde venner. Og det lille jobbkortet mitt var ensomt. Så den gjorde det alle ensomme mennesker får problemer med, det kjøpte seg venner med navn Tuborg og Carlsberg. Etter et langt møte så var det bussen på meg. Kortet mitt og dens venner hadde det fint. Jeg derimot følte det som om hele verden flyttet seg fra høyre til venstre og tilbake. Og repeterte denne bevegelsen.

Vell hjemme og trygg så tok jeg opp telefonen. (Legg inn skummel musikk her), og kikket i listen over folk. Der på R fant jeg svaret. Han tar telefonen og roper Kakka. Jeg kjenner jeg svetter og svare Du. For de litt tungnemte er dette skrevet phonisk(hvordan skriver man dette) så dette stavet Cacadue. Min hvite hval. Så jeg gjorde meg klar og labbet. Jeg traff El R, og kjøpte en øl. Og så en øl til, og så enda en. Etter hvert så kom enda en kompis innom. Vi var nå et fullt bord. Det var en del venner av El R der også. Så etter noen timer sier R at en DJ kompis av ham spiller på Mu. Dette ble så klart et brøl av MØØØØ. Vi hørtes ut som en gjeng med gale kuer. Så når et øl glass ble kastet gjennom pøbben og traff rett over oss, så reiste vi oss og gikk. Mu var stengt så turen gikk videre til Sangam. Der begynte helsa å slite. Jeg gikk fra full til fullere og før stadium fullest så reiste jeg meg og ba alle forvell. Veien hjem er grumsete og sort. Jeg våknet i senga og det setter jeg stor pris på.

Nå ser jeg på The Adventures of Brisco County Jr. og venter på at kroppen skal bli litt bedre. Men alt i alt så er jeg i god form.

I kveld blir det Skambankt konsert, så det kommer sikkert noen bilder

100 år med bryst fasinering

Takk El R for linken

Jeg tar trikken med Mighty Neigbour ned til stoppet ved Gunerius. Trikken er bråkete. Byen er brykete. Jeg hopper over gjerdet. Hilser på min andre halvdel i to nese menn, og slenger meg på buss 31. Der er det også mye mennesker. Det er mye lyder i Oslo i desember.

Men så skjer det. Inn på MP3 spilleren smyger Enya seg rolig. Låten ”May It Be” ruller mot meg og så blir det stille. Altså, musikken er der, men alt annet drukner i låten. Jeg ser mennesker snakke, men ingen lyd. Det er som en film hvor all lyd er redigert bort og det kun er en sang i bakgrunn. Det var helt herlig. Min egen lille reise til Hobbitun. Det var stille i 4 minutter og 19 sekunder. Det var nok til å lade opp kroppen denne morgen. Det sparket liksom igang forgasseren min. Der kaffe får mitt legeme til å snakke, så var denne lille stillheten like fantastisk. Jeg smilte når bussen rullet inn på bussholde plassen ved National teateret, mens de siste trommene forsvant i bråket. Tiden rant forbi.
Etter en stund

Så kommer svake trommer igjen. Fra MP3 spilleren hører jeg:

She gave me the queen
Then she gave me the king

For de som kjenner denne starten så er det den snille om poker og ikke versjonen om små dyr I underbuksa. Fett å ha to versjoner av samme låt, når det er bandet selv som har laget begge versjonene.

Så til noe helt annet

Bikini som lader Ipod’en din.
Noe for deg på roskilde El R?