Metron, min nye dass
Da var vel tiden klar for en liten oppdatering. Eller kanskje en ny vinkling på bussverden.
For noen år siden, rundt 3 tenker jeg, så skrev jeg et innlegg om gleden med buss. Jeg elsket å kjøre buss og skulle det være noen som ønsket en øl så var jeg ikke sein å be. Jeg hadde jo ingen bil å parkere. Dette innlegget fikk en kommentar som jeg har hatt i hodet lenge.
Bjarne
Må kjøre sønnen min til dagmamma fordi vi ikke får barnehageplass. Vi har et barn som sitter i bil flere timer hver dag fordi ingen politkere gidder å ta ansvar. Sikker kult å ta bussen når alt du trenger å gjøre er å drikke pils og tenke på deg sjæl. Tulling!
Da jeg skrev dette innlegget så ventet jeg på å bli pappa. Nå har det gått noen år. Jeg har slit meg over Carl Berner krysset midt på vinteren fordi jeg bor utenfor sentrum og hadde barnehageplass ved sofienbergparken. Det var gravearbeid, snø og illsinte bilister. Det tok rundt 1 time å levere ungen. Det var vått, kaldt og glatt. Men det var også tørt, varmt og digg. Labbe med poden. Kjøpe is. Se på gravemaskiner. Det var digg. Nå har vi fått barnehageplass som ligger ca 5 minutter unna, så nå tar hele levering rundt 15 minutter. Det er digg.
Men jeg har fortsatt ikke lappen, og jeg tar fortsatt bussen. Nå for tiden blir det mye Metron, men den regnes vel for det samme. Og selv om verden har blitt annerledes etter at Juggernaut kom til verden, så koser jeg meg fortsatt med kollektivtrafikken.
Så snodig nok du kjære Bjarne, jeg har fortsatt tid til kollektivt selv om jeg ikke har bil og må tenke på andre enn meg sjæl. Og denne Tullingen har lyst til å gå på Misfits konsert til uka.
