Iron Man

Fabelaktig, magisk å eventyrlig (litt smør på flesk der, men eg låve at adjektivå komme te sin rett)!!
Man komme ud fra kinosalen me følelsen av at viss du bare e smarte nok så vil du ein vakker dag ver i stand te å bygga deg din egen ugjennomtrengelige gull/titanium drakt me alle verdens muligheter ligganes åpne foran beinå dine.
Å d besta av alt e at du kan bare fly te alt samen!
Bergtatt!

-Julie

Di fira store

Di bjunne å hala innpå meg.
Di fira store,
Ibsen, Bjørnson, Kielland å Lie.
Di e rett bag meg nå.
D e litt skummelt.
Å venta på at någen ska ta deg.
D e ganske ekkelt egentlig,
for du vett aldri ka ti di komme,
eller på kallags måde di velge å overrumpla deg på.
Men eg vente nå,
på at eg ska forstå
ka di vil,
når di endelig
når fram.

-Julie

Kinesiske menyer

Her finne man di absolutt beste eksemplene på engelske oversettelser. Någen av di e fullstendig umulige å vida ka e, men uansett så får me oss ein goe latter kver gang me e ude å spise (så sant di i d heila tatt har prøvd å oversetta menyen). Eg har samla någen av di beste rettene eg te nå har hatt mulighet te å bestilla:
- Happy grow up
- Nourish a frog
- Specially makes the mutton leg to arrange
- Winter faces the Japan crow
- The iron plate incense burns the underdone chicken meal
- The yellow croaker soft-shelled turtle fries the egg meal
- Schorching Man more dyadic with each passing day fish meal
- Coffee breast-feeds a past
- Incense fries a horse deliver the fish meal

Zhujiajian middle school

På skolen i Kina komme der plutselig ein stemme å beroliganes musikk æve høytalerannleget. Då legge alle ongane ner d di hålle på me å bjunne å massera øynene istedet.
D e fryktelig rart æ se pæ! Jaffall fysste gangen når eg ikkje har ante ka så sko skje, å ikkje heilt forsto ka den stemmen prøvde å formidla. D så åg e fantastisk morsomt å se på, e når alle di 600 elevane (eg e på den minste skolen) springe rondt foballbanen kollektivt om morningen mens ein litt mørkere stemme enn den nevnt tidligere rope (oppmuntranes, tror eg) ting øve høytalerannlegget.
D så ikkje e fullt så morsomt e lunchen eg må spisa. Den e veldig uforutsigbar.. å uansett kor reint å normalt d ser ud, så finnes d allti et eller aent gjømt oppi der så ser ud som om d døde for akkuratt ti minutt siden. For eksempel diverse blekksprutarmer me ekstremt tydelige sugekopper på. Ka jørr den armen blant bonnespirene mine??

Spisepinner

Tenkte bare aa informera om at eg naa e ein jaevel paa aa spisa me spisepinner. Paa nyttaar beviste eg d ved aa spisa steikte pianudder me pinner. Slaa den du!

Effektiviteten lenge leve!

Kinesere e ekstremt effektive! Ekstremt! D e hosj hosj å come along come along å hurry hurry! Viss di vil forbi deg på butikken så fysisk flytte di deg. Di bare dytte deg i den eine eller andre retningen åsså går di forbi. Å viss ikkje di jørr d, så kjøre di bare rett på me handlevognå, å står å stange i vognå di te du flyttann!
Di har absolutt ingen forståelse for fysiologiske behov som for eksempel at når du har reist i hallaent døgn (fysst me fly te london, fira timer venting, flytur te Shanghai på 11 timer, å te slutt ein herlige biltur me galne kinesere på 8 timer) så har du fryktelig lyst te å såva å absolutt ikkje lyst te å springa avgårde te ein restaurant der di servere deg massevis av mat av varierende appetittvekkanes nivå. Tiå for å spisa andehåve me nebb å hjerne e absolutt ikkje når du ikkje har såve på to netter å har bytta tidssone ved hjelp av ein altfor lange reise! Men d skjønne di ikkje!
Når me fysst snakke om mat.. Kinesere har ingenting te overs for bordskikk.. Her snakke me om smatting, raping, spytting på golvet, åpna monnen å la alt bare ramla ud å ner på tallerken.. Sykt! Et kinesisk måltid, så langt eg har opplevd, består allså av mat du fortsatt kan se ka e å ekstremt mange uappetittelige kroppslyder.
Varme lige di heller ikkje! Absolutt ikkje! Å har heller ingen forståelse for at me lige varme å at når leiligheten vår endelig har blitt varme så vil me helst at di lokke dørå når di komme inn.
D versta av alt e at uansett kor rare å merkelige di e, så e d jo faktisk me så e rare her, å d jer di uttrykk for! Når me går forbi så stoppe di opp, peke på oss heilt opp i fjesene våre å ler høylytt! D e jo hyggelig me litt oppmerksomhet, men eg må innrømma at eg bjunne å bli temmelig lei av å allti bli stirra på å ledd av!
Te slutt et lide kinesisk kurs (stavingå e d så som så me, men dette e jaffall sånn d hørres ud):
Ni hao= hei
Ni hao ma= koss går d?
Hao= d går bra!
tjse tjse= takk

-Julie