Kinesere e ekstremt effektive! Ekstremt! D e hosj hosj å come along come along å hurry hurry! Viss di vil forbi deg på butikken så fysisk flytte di deg. Di bare dytte deg i den eine eller andre retningen åsså går di forbi. Å viss ikkje di jørr d, så kjøre di bare rett på me handlevognå, å står å stange i vognå di te du flyttann!
Di har absolutt ingen forståelse for fysiologiske behov som for eksempel at når du har reist i hallaent døgn (fysst me fly te london, fira timer venting, flytur te Shanghai på 11 timer, å te slutt ein herlige biltur me galne kinesere på 8 timer) så har du fryktelig lyst te å såva å absolutt ikkje lyst te å springa avgårde te ein restaurant der di servere deg massevis av mat av varierende appetittvekkanes nivå. Tiå for å spisa andehåve me nebb å hjerne e absolutt ikkje når du ikkje har såve på to netter å har bytta tidssone ved hjelp av ein altfor lange reise! Men d skjønne di ikkje!
Når me fysst snakke om mat.. Kinesere har ingenting te overs for bordskikk.. Her snakke me om smatting, raping, spytting på golvet, åpna monnen å la alt bare ramla ud å ner på tallerken.. Sykt! Et kinesisk måltid, så langt eg har opplevd, består allså av mat du fortsatt kan se ka e å ekstremt mange uappetittelige kroppslyder.
Varme lige di heller ikkje! Absolutt ikkje! Å har heller ingen forståelse for at me lige varme å at når leiligheten vår endelig har blitt varme så vil me helst at di lokke dørå når di komme inn.
D versta av alt e at uansett kor rare å merkelige di e, så e d jo faktisk me så e rare her, å d jer di uttrykk for! Når me går forbi så stoppe di opp, peke på oss heilt opp i fjesene våre å ler høylytt! D e jo hyggelig me litt oppmerksomhet, men eg må innrømma at eg bjunne å bli temmelig lei av å allti bli stirra på å ledd av!
Te slutt et lide kinesisk kurs (stavingå e d så som så me, men dette e jaffall sånn d hørres ud):
Ni hao= hei
Ni hao ma= koss går d?
Hao= d går bra!
tjse tjse= takk
-Julie