Det grenseløse universet som de fleste kjenner som Internett fikk i dag beskjed om at det er ganske grenseløst. Man skal ikke kunne stoppe fri flyt av informasjon. Dette er dagen der alle som laster ned mener, med hånda på hjertet, at de har rett til nedlasting. TONO mener at rettighetshaverne er rettsløse. Men når man ser disse to uttalelsene så må man jo spørre seg selv, Er noen av de riktige?

«Vi har rett til nedlasting» vs «null rettigheter til rettighetshaverne.»

Hvis vi først ser på saken hvis det hadde vært et annet utfall.

«Vi har ikke rett til nedlasting» vs «all rettigheter til rettighetshaverne»

Både «Vi har ikke rett til nedlasting» og «null rettigheter til rettighetshaverne.» må være feil. Vi kan ikke stoppe nedlasting og rettighetshavere må ha sine rettigheter. Men for at det ikke skal se så feil ut så vil jeg skrive om disse to, slik som saken egentlig burde være.

«Vi har rett til å laste ned ulovlige filer» vs «Telenor med hjelp av TONO skal være politi på nettet»

Her kan man tydeligere se at det er noe galt. Det er en grunn til at saken havnet i favør Telenor, private selskaper SKAL ikke leke politi. Men det er også noe galt i utsagnet til de som laster ned. Det som av rettmessige grunner har en rettighetshaver vil alltid være og har alltid vært ulovlig å laste ned. Og til de som mener at denne dommen gir deg fritt fram til å laste ned, så burde du ta deg en pille og lese saken på nytt.
Her hadde det vært gøy å si at jeg aldri har lastet ned, men det kan jeg ikke si. Jeg ønsker å bruke Internett til alt som er mulig. At jeg kjøper det meste av det jeg laster ned, anser jeg som grunnen til å laste ned. Jeg bruker mye tid på musikk, og jeg leiter mye etter ny musikk. Nedlasting gir meg slike muligheter. Jada, det gjør også WIMP og Spottify. Disse er gode ting på nettet.

Så for å sette meg selv på plass, her er slik jeg tenker. Bruker musikk som eksempel.

Jeg hører lite på radio. Grunnen til dette er at det meste som går der er av liten interesse hos meg. For de som er veldig opptatt av Topp-et-eller-annet-listen, så vil radio være en god kilde til ny musikk. Jeg sier ikke at det er dårlig musikk, jeg sier at den som regel ikke fenger meg. Jeg finner mye av min musikk ved å leite på nettet. Så klart har jeg andre kilder, som venner og konserter osv, men nettet blir mye brukt. Jeg laster egentlig ikke ned mye. Jeg har ikke noen nedlastningsprogrammer installert, men som alle vet så er ikke det eneste måten å skaffe musikk. Så her sitter jeg da med noen mp3 filer. Disse er ofte ukjente band, eller musikk jeg sliter med å få tak i. Her ser jeg fordelen av å kunne laste ned. Jeg er forbruker. Hvis det jeg har ikke holder mål, så har jeg returrett. Dette gjelder også musikk. Så istedenfor at jeg går å kjøper og så leverer tilbake, så skaffer jeg disse filene. Jeg sletter også det jeg ikke er interessert i. Hvorfor skal jeg gidde å samle på musikk jeg ikke liker? Her kommer spørsmålet om «Hvorfor har du 100 gb med musikk?» Er du en av disse, nevn de 10 siste bandene du hørte på. Og kan du bekrefte at du hører på alle 100 gb’ene? Her gir jeg litt faen. Jeg ser dette som en person som samler på boller de har laget etter oppskriften fra Narvesen. «Jeg har 1000 boller i kjelleren. De kan ikke spises, men jeg har de» Hvorfor gidde å samle på noe som ikke har nytte? Jeg hadde her tenkt å sammenligne med vin. At man har 30 sjeldne viner, men de smaker som eddik er i mine øyne litt bortkastet. Tror jeg heller ville ha smakt på en veldig god vin, istedenfor å legge den i kjelleren å vente på Hr. Kork. OG her kommer helt sikkert noen til å sutre over at vin ikke er kopiert, men er en gjenstand. Derfor sammenligner jeg ikke med vin.

I bunn og grunn så tar begge sider feil. Du har ikke lov til å anskaffe deg ting som har en rettighetshaver, og det skal ikke sitte privatfirmaer ved roret på noe som skal være fritt.

Jeg håper at begge sidene får fingern ut av ræva og stikker den i jorda. Det kribler i øyekroken av teknologi som kan samle begge sider, og jo fortere den aksepteres, jo fortere vil vi få en utvikling som gagner alle parter. Og her er partene musikerne og musikkelskerne. De som er med på krangelen bare fordi de mener at dette er deres rett, driter jeg egentlig i.

Skål Internett, det er godt å vite at det fins noe som er nesten uten grenser.

Nå tar jeg meg en øl og setter på en vinyl som er produsert på fylleangst Records. Det er helt korrekt, jeg også taper noen øre på nedlasting. Hvis ikke jeg taper noe, så må jeg vel rippe skiva og legge den ut slik at jeg kan syte litt. (mer)

Les mer om saken i vg Telenor vant i Pirate Bay-saken , eller hvor en du liker å lese om slike ting

I can see you
And I know what you do.

DEVO

Da jeg lekte med min sønn nylig slo det meg, dette er slik fildelere og musikkbransjen leker. Jeg sitter å ser på min sønn, han holder opp et teppe forann ansiktet og jeg sier: «Hvor er juggernaut henne» Så klart sier jeg navnet til min sønn og ikke juggernaut, men det forsto du nok. Han tar vekk teppet og jeg sier veldig glad «der er juggernaut» og så ler vi begge to. Dette skjer omigjen og omigjen. Til han går lei og gjør noe annet. La oss nå tenke at jeg er musikkbransjen og min sønn er fildelere, eller rettere sagt han er verktøy utviklerne for linking til områdene der fildelerne har lagt ut sine filer. Slik er så leken.

Fildelepekerne holder seg bak teppe. Musikkbransjen har hørt at noe skjer på dette internettet så de lurer på hvor fildelepekerne er. Fildelepekerne fjerner teppet og der ser man skjeggete pirater som ler høyt av musikkbransjen. Men hva skjer når musikkbransjen nå har tvunget fildelepekerne til å løfte teppet opp forann ansiktet igjen. Jo da er det fildelepekefest bak teppet helt til noen nye skjeggete pirater fjerner teppet for igjen å le av musikkbransjen. Det er denne perioden som er best for begge parter. Fildelingstallene går ned ,så musikkbransjen mener at de har vunnet, mens fildelingspekerne er musestille og fortsetter å dele som aldri før. De som nå blir tatt er de som ikke har full kontroll over hvordan dette internettet fungerer, men som har gjort seg avhengige av disse skjeggete piratene.

Så når man først har gjort alt dette snodige, så sniker ACTA seg inn fra sidelinjen. Det ønskes å gi tollere lov til å sjekke MP3 filene dine for så å gjøre noe hvis du ikke kan bevise at de er lovlige dine. For hvordan jeg beviser at jeg kun har lovlige MP3 er at jeg har tatt et bilde av vinylsamlingen min. Så får tollerene sjekke opp hver låt. Jeg har jo gitt dem all mulig informasjon.

Litt info:
Tollere vil snoke i din MP3-samling
The Anti-Counterfeiting Trade Agreement - Summary of Key Elements Under Discussion
Norske fildelere kan bli navngitt
Vil stoppe navngiving av fildelere

Nå tror jeg at jeg vil se noe Red Dwarf. God natt

Dagens innlegg kommer fra noe jeg tenkte da jeg våknet. Tror du platebransjen gir ut musikk etter regelen ”Det er enklere å få tilgivelse enn tillatelse?”. Så havnet jeg inn på nedlasting og piratvirksomhet.

Når jeg var yngre så swappet jeg programmer/spill til Amigaen og PC. Jeg sendte disketter i posten og fikk disketter igjen. Jepp, piratvirksomhet. Kanskje ikke den største trussel men det er oppstarten til dagens diskusjoner. Hvem laster ned, hvorfor og hvem taper/vinner på dette? Her er det mange meninger. Bare blant mine venner er det mange meninger, så jeg tenkte å starte med litt info og ta det fra der.

FredUt har skrevet en bok. Denne ligger her hvor du kan kjøpe den. Så langt så flott. Jeg har derimot lånt den av en venn som har kjøpt den. Og scannet den og laget en PDF. Nå kan alle laste den ned gratis. Hvorfor betale litt penger når den allerede kan skaffes gratis? Det er jo ikke som det er en ting, det er jo bare en kopi av en ting.

Blant mine venner og som også kjenner FredUt så er det helt ok å laste ned fra nettet. Jeg også henter ting fra nettet. Forskjellen er at jeg laster ned litt og så kjøper, hvis det er bra. Så med informasjonsflyten slik den er i dag så har mange band tjent på at jeg har kunnet lastet dem ned. Kanskje ikke mye, men mer enn hvis jeg ikke kjøpte plata. Jeg har aldri brukt bit torrent. Ikke fordi jeg syns det tjuveri, men fordi jeg får det nedlastede materialet fra venner som laster ned.

Når det kommer til musikkbransjen så er det dessverre de som henger etter. Jeg sier ikke at det er greit å laste ned, men det kunne vært gjort enklere å kjøpe musikk på nettet. Noen ønsker faktisk å betale for musikken, men mulighetene er for få. Jeg kunne aldri tenkt meg å ha musikk samlingen min som mp3(eller andre lyd formater). Jeg liker cover. Jeg liker å lese tekster, info, utgiver, musikkere. Jeg liker å koble sammen den ene personen som hjelper til på en plate, med den andre plata personen jobber på. Nå brukte jeg cd som eksempel fordi det kjenner alle. Jeg er enda mer støvete. Jeg liker vinyl. Store cover. Bilder, farger, små feiltrykk og snodigheter som gjør vinyl til noe mer en kun musikk. Det gjør hver plate til en historie. Et godt eksempel er et band som heter Sack Trick. Kanskje ikke mest kjente bandet for folk der ute, men det er en blanding av Monty Python og Frank Zappa. De spilte på Roskilde for noen år siden. Det var en fantastisk konsert. Jeg koste meg godt. Tilbake til Sack Trick og ”Penguins on the moon” som skiva heter. Folderen i cd’en er en tegneserie. Der teksten blir skrevet i snakkebobler utafra hvem som snakker. Du får bilde av hvem historien handler om, pingvinene. Der har alle, inkludert monstrene som er på månene, et utseende. Jeg kan lese følge tegneserien, mens jeg hører på musikken. Dette er et album som gjør seg best slik. De som har lastet ned dette albumet lurer nok litt på hva som skjer.

Jeg har venner som liker alt mulig. Her er det musikk, biler, fotografi, tegneserier, bøker, dikt, historie osv osv. Det som er felles for alle disse er at de samler på de reele gjenstandene, ikke bare kopier. Jeg sier ikke at de som laster ned ikke liker musikk, det er bare at musikk for dem er en forbruksvare og ikke et samleobjekt. Dette har jeg full forståelse for. Jeg liker ikke bil så jeg tar buss og trikk. En slags kopi av bilen, bare trangere og mer svett. Jeg tar bilder til fylleangst, men ikke med et speilrefleks kamera. Jeg bruker mobil kameraet og er veldig fornøyd. Jeg tar ikke bilder pga bilde, jeg tar bilde av opplevelsen. Akkurat som folk som høre på musikken og ikke historien rundt musikken. Mange kaller meg sær og det er nok helt sant. Men har man noe man brenner for så er man villig til å bruke litt penger for å få det best mulig, eller hva?

Da var det gjort. fylleangst Records er skrevet inn i historien. Jeg fikk en mail som sier:

Jeg er litt stolt. En skål til alle i fylleangst Records og en stor skål til Norsk Rock som lot oss gi ut en 7” med veldig bra musikk.

Vinylen har også kommet med i Big Dippers vinylnyheter hvor det står:

Sjekk ut plata på Big Dipper

På qxl fant jeg en pakke med lp’er. Infoen var 7-8 kilo lp’er og cover. Altså noen lp’er med cover, noen lp’er uten cover og noen cover uten lp’er. Jeg tenkte at her er det mye dritt men slang inn en 10′er. Jeg vant. Så for 10 spenn + 125 i porto så kom pakka.

Det var mye snodigt, men noen skal jeg nevne.
Dean Martin - Young and foolish.
Nancy & Lee(Hazelwood)

Hvor pokker har jeg navnet Alvin Stardust fra? Jeg innrømmer også at neste lp aften så vil det bli spilt en rusisk lp(Alt står på rusisk så tittel har jeg ikke) og min favoritt “Jesus, du ewige freude”. Hammond pearls og Hawaiian holliday kan også snike seg på spilleren. Robert Fripps album Exposure(uten cover) må jo også få en plass i hylla. Sist men ikke minst. Jeg må sette meg ned å høre på City Boy - The day the earth caught fire.

Sleeveface
De samme bildene kommer ganske ofte igjen når man trykker refresh, dessverre.